Jeg hadde nesten glemt, men nå husker jeg

Jeg ble helt satt ut og tårene trillet der jeg satt, hadde nesten glemt hvor mye jeg savnet det. Den ubeskrivelige kraften i felles opplevelser.

Det skjedde i de dager, i en fullstappet sal, mer eller mindre fritt for munnbind, men med Janove Ottesen, Christian Eriksen, Nina Ellen Ødegård, Matias Kuoppola og Stavanger Symfoniorkester i takt.

Heldige oss som har slike folk i byen vår. Og heldige oss som har Stavanger Konserthus!

Ja, navnene over bærer preg av smått geniale The Mute som jeg fikk oppleve i forrige uke, men navnene kunne vært byttet ut med andre artister og andre kulturscener.

Poenget er kraften i å oppleve noe sammen. Det magiske som oppstår når du er i samme rom med andre mennesker som ønsker å skape et øyeblikk der tiden står stille, et øyeblikk du kan ta med deg, gjemme på, ta fram igjen når du trenger det.

Jeg hadde nesten glemt hvor utrolig vakkert det er å se – og høre – mektige SSO. Jeg hadde glemt hvor mye jeg savnet kraften i en felles opplevelse.

Derfor var det så deilig med et comeback. For klumpen i halsen, altså.

Tusen takk for opplevelsen. Takk for at vi endelig ser slutten av en pandemi som har stjålet akkurat disse øyeblikkene fra oss. Øyeblikkene da vi kan oppleve noe magisk sammen.

Jeg hadde nesten glemt, men nå husker jeg.