Jeg ble SÅ glad!

Dette er historien en fredags ettermiddag da jeg fikk uventet ros. Og ble nesten satt ut.  

Tilbakemeldingen dumpa ned i innboksen min i vår. Følelsen sitter fremdeles i. 

Jeg fikk ros fra et uventet hold - og ble nesten satt i offside av hvor godt det gjorde.  

(Obs! Dette er ikke et rop om hjelp. Heller ingen direkte eller indirekte anklage … :) Jeg er heldigvis omgitt av en rekke mennesker som er knakende gode på feedback!)

Tilbakemeldingen var konkret, lett å forstå, gjenkjennelig. Den traff både hodet og hjertet. Igjen slo det meg hvor enorm kraft det er i å gi hverandre åpne, ærlige, direkte, vennlige tilbakemeldinger, som forsterker og foredler. 

Jeg ble rørt, nesten satt ut, så glad ble jeg. Jeg, mann i min beste alder, ektemann, far, leder. Forstå meg rett; skulle nesten tro jeg kunne klare meg uten? Ros, altså. 

Inspirasjon: https://www.ledernytt.no/gode-ledere-heier-paa-sine-medarbeidere.4782656.html 

Nei. Jeg klarer meg ikke uten. Vil ikke klare meg uten, heller. 

Vi blir ikke for gamle, rutinerte, for erfarne. Vi trenger tilbakemeldinger, både ris og ros. Uansett år på baken, penger i banken, folk under, over eller på siden av oss. Uansett relasjon. 

Jeg blir aldri utlært på dette, har fremdeles mye å gå på. Og mailen minner meg på at jeg skal fortsette å gi oppriktige, konkrete, velmente tilbakemeldinger. Den minner meg også på at jeg skal ta imot meg begge armer når ros kommer min vei og. 

God sommer!