Jeg vil spille med hjertet utpå drakten!

Vi trenger ledere som sier «kom igjen!» og går foran, som tør være ekte, hele mennesker. Vi trenger ledere som ikke er opptatt av å se bra ut i Excel og Powerpoint, men de som bretter opp ermene, tør å satse, de som tør prøve på det ukjente».

Ordene over er omtrent ett år gamle. Jeg ble spurt av Rosenkilden, Næringsforeningen i Stavanger sitt magasin, om hva jeg mente var regionens viktigste sak i 2020.

Jeg svarte ledelse. Fordi verden er i kolossal endring … Hadde vi bare visst hva som kom fra 12. mars og utover!

Men altså; Året har for meg vært en 365 dager lang påminnelse om at det først og fremst handler om folk. Om å ta vare på hverandre. Om å tørre, prøve, teste.

Om at det er utrolig mye bedre å ta et skritt som i ettertid viser seg å være i feil retning, enn å stå bom stille uten å ha prøvd.

Om å gå foran og lede.

I 25 år har jeg hatt gleden av å jobbe med kreative folk, noen kjente, mange ukjente. Mennesker med passion, som vil, som tør. Mennesker som spiller med hjertet utpå drakten.

Slik vil jeg også være, selv om det tidvis er kolossalt utfordrende å våge trø nær. Å våge ærlighet. Verdiene våre. Det som egentlig betyr noe.

Her om dagen hørte jeg Maria Aasbø i Ungt Entreprenørskap referere til en leder som er en god rollemodell for henne. Marianne Sevaldsen som nå er Konserndirektør i KLP, avsluttet ofte sine presentasjoner med det som var sentralt i hennes verdisett. «I små ting frihet, i store ting enighet, i alle ting kjærlighet.»

Jeg måtte google ordene - og fant tilbake til kirkefaderen Augustin.

Han levde på 400-tallet i den lille, romerske byen Tagaste i Algerie, og skrev:

«Fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, kjærlighet i alt.»

Det er hjertet utpå drakten, det!

- Ole Petter Søllesvik